For å sette dere inn i sammenhengen: Etter en lang og intens diskusjon ble meg og Chris enige om at vi var enige om mye. Begge syns fotball er en fin ting. Begge syns krig er en dum ting. Videre ble vi enige om at mennesker er en fantastisk viktig faktor for at [sett inn valgt ideologi her] skal fungere. Så langt så bra. Men, da vi begynte og bevege oss innover i den politiske ødemarken (hvis man kan kalle det det), fant vi fort ut at det fantes mer enn velduftende granbar i skogen. For var det et punkt vi ikke kunne enes om, så var det hvilken ideologi som var den beste for vår kjære moder jord. Christoffer sa at kapitalismen var som et tog som måtte stoppes, og mente videre at Sosialisme/Kommunisme er det eneste alternativet for å gjøre akkurat dette. Jeg parerte med å si at totalitære ideologier er skremmende, og at det beste er å ta det mest fungerende fra alt og skape en dynamisk ideologi hvor politikken følger menneskenes utvikling. Og problemet starter her. For da Chris lurte på hvordan kapitalismens stadige vekst gjennom økt profitt kunne tøyles, ble jeg svar skyldig. Konflikten lå i at selv om jeg var helt sikker på at totalitære ideologier ikke var en løsning, kunne jeg ikke gi et alternativ. Jeg lovet derfor å gi et svar på spørsmålet (hvordan tøyle kapitalismen, uten at det faller sammen), og så langt har vi kommet.